Høstferie...

2-3 ganger sa Sara, i høsteferien...det nivået skulle jeg klare å legge inn treningsprogrammet som jeg hadde fått.Okei....
Vel, Vi kom heim lørdag, Ann-Evy og jeg, og helga gikk ikke så bra treningsmessig. Terje var på hytta, så Hanna og jeg koste oss med indisk mat på lørdagen. Søndagen gikk med til massiv klessvask, rydding og ordning i huset, lagde fårikål til Terje kom ned fra fjellet. Mandag, blei heller ingen god treningsdag, halsen og kroppen krangla, og jeg hangla meg gjennom en arbeidsdag, og videre  klessvask mandag. Tirsdag var det opp i blåotta, ny time på Bodø sykehus. Håper no at de har fått de prøvene de trenger! Men man blir sliten av å reise med tog, stiv og støl! Men fikk strikket ett par tøfler på turen, disse er nå til toving i maskinen.:-)

Middagslaging og deretter satte jeg igang med å rive det jeg klarte i kjelleren...
Onsdag... Kroppen vil ikke! Men jeg får revet mere vegg, og gjort masse i kjelleren!
Torsdag: null energi og mot til å krype ned på matta, kroppen krangler, det gjør vondt i nakken, skuldre og armer. Paralgin er min beste venn.... gjør ikke mere enn jeg må......
Fredag, endelig en fridag, og den skal jeg bruke sammen med Ann-Evy. Vi går på kafe og det blir utskeielser, men det gjør jeg med verdens beste samvittighet!

Senere på kvelden er det grilling av lammelårskiver og ett par glass nydelig vin fra Italia. Grillsesongen er ikke over enda! Og det er så koselig å ha Ann-Evy heime, og jeg begynner å grue meg til at hun drar...

Lørdag: Setter opp resten av den ene veggen i kjelleren, får målt opp vegg. Så er det runde på byen for å se hvilke muligheter vi har til miljømerket veggplater. MDF er ikke lengre et alternativ med en allergiker i hus...
så er det middagsshopping- Ann-Evy er endelig blitt i form til å ta en tur ut , og hun og Hanna tar en tur til Rautinden. Heldiggriser! Men vi må prioritere å snekre i kjeller...
Til kvelds blir det stekt kylling med sesamfrø, en favoritt hos Hanna, med kokt ris, og masse grønnsaker.
Søndag og en kjempetrist dag... Ann-Evy reiser hjem. Sitter som lammet nesten hele formiddagen. Prøver å ta til med litt uteaktivteter, sette inn hagemøbler, tømme krukker o.l, men føler at det er bare trist. Heldigvis går det seg til om noen dager, men syns det er så innmari trist å vite at jeg ikke får se henne før til neste år. Tida går så fort, og flybilleter er så dyre.... For å klarne tanker, hode og få det triste litt vekk, tar vi oss en tur i klokkerhagen. Vi kjører ned veien til statkraft og går stien derfra, blir nesten 5 km tur/retur. Kjenner det klarner hodet og lettere sinnet.

Høsten er definintivt kommet... Den nest vanskeligste tida....
Mandag er det treningsdag med Sara.....