Og hvem andre enn jeg var heldig å vinne en PT time med Sara på Stamina! Da fikk jeg oppleve at det slett ikke var skummelt, enn mer som en sykdom. Sara klarte på 55 min å overbevise meg om at dette var moro. Og jeg som hadde bestemt meg for å aldri mer sette mine ben innenfor dørene til Stamina! ja, slapp av, er ikke blitt medlem der altså... Men tilbake til Sara. Hun er en vitamininnprøyting, og blitt min nye lille sykdom. Hun finner alltid på noe nytt på timene, ingen er til nå like. Presser meg litt, sånn at jeg kjenner det etter hver time. Herlig. Har virkelig troa på at jeg skal få dette til, få en sterkere kropp og dermed unngå de ryggplagene jeg har hatt i det siste...
Har til og med kjøpt meg en treningsmatte, og senest i går var det ned på den, og ryggløft og sykling i lufta ble gjennomført til stor latter fra min tenåringsdatter. Mamma pesende på gulvet...Og når jeg satte igang med stående armhev i et hjørne, ble pappaen tilkallt. "pappa kom å se! mamma står og dytter på huset"! he he.Artig med slikt publikum!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar